Hvordan vil teknologien forme skipsfartsnæringen i 2023?

Introduksjon

Om lag 90 % av varene som handles, fraktes med sjøtransport på verdensbasis. Den har vært avgjørende for handelens vekst og velstand siden middelalderen. Og teknologien har vært avgjørende for skipsfartens vekst og velstand.

Hvert år bidrar ny teknologi til å gjøre skipene større, raskere og mer effektive. Nedenfor finner du innovasjonene som vil prege det globale skipsfartsmarkedet i 2023.

Kunstig intelligens vil gjøre operasjonene mer effektive

Skipsfartsnæringen tar gradvis i bruk kunstig intelligens (AI) for å forbedre effektiviteten ... AI vil bidra til å lage prediktive tidsplaner, organisere containere, planlegge reiser, optimalisere drivstofforbruk og mer.

Kunstig intelligens gjør også skipsfarten tryggere. Menneskelige feil forårsaket 75 % av kollisjonene til sjøs mellom 2014 og 2019. Mange skip går over til AI-assistert navigasjon for å unngå ulykker. Store rederier, som Stena Line og OOCL, har allerede tatt i bruk KI-løsninger i forskjellige kapasiteter for sine skip.

(Kilde)

Anvendelsene av kunstig intelligens er ikke begrenset til skip. Selv store havner bruker også kunstig intelligens til å styre driften. De bruker også kunstig intelligens til å håndtere ulike deler av infrastrukturen autonomt.

Studien i Valencia havn viste at maskinlæring og kunstig intelligens kan håndtere skip og lastebilbesøk ganske bra. De brukte kunstig intelligens til å lage fleksible åpningstider for ulike fartøyer. Resultatet viste hvordan kunstig intelligens kan bidra til å redusere overbelastning i havner.

Mange havner rundt om i verden bruker også kunstig intelligens i ulike sammenhenger. Havnene i Singapore, Los Angeles og Rotterdam er gode eksempler på AI-drevet driftsstyring. Dette vil være svært nyttig for å takle den siste tidens overbelastning i havnene. Rundt 66 % av containerskipene var forsinket i 2022. Den gjennomsnittlige forsinkelsen for containerskip økte også fra 4 dager i 2019 til en uke i 2022.

Kunstig intelligens kan også identifisere områder der man kan spare kostnader. Den kan også bidra til å redusere sløsing med ressurser. Etter hvert som kunstig intelligens optimaliserer skip og havner, kan bedrifter over hele verden nyte godt av de billigste internasjonale fraktprisene og raskere levering.

Robotteknologi vil redusere avhengigheten av arbeidskraft ytterligere

Roboter erstatter allerede mennesker i flere skipsoperasjoner. For eksempel bruker Hyundai Merchant Marine (HMM) undervannsroboter til å rengjøre skrogene på skipene sine. Slike roboter kan arbeide under vanskelige forhold.

Roboter kan fungere mer effektivt under vann enn mennesker. De bidrar også til å redusere miljøskader under rengjøring. Disse robotene kan kontrollere giftige materialer mens de renser og beskytter havet mot forurensning.

På samme måte har flere selskaper utviklet roboter for å rense oljesøl. Også dette er en farlig jobb for mennesker. Det innebærer håndtering av røyk, giftige kjemikalier og branneksplosjoner. En robot kan rydde opp i havet uten å sette menneskeliv i fare.

Roboter erstatter også mennesker på flere andre områder, som inspeksjoner og reparasjoner av skip. Det er utfordrende for mennesker å oppdage skader eller korrosjon på et skipsskrog. Roboter kan bruke en rekke sensorer til å inspisere skip. Disse sensorene bidrar til å identifisere mindre sprekker og korrosjon på et fartøy. De kan også forutsi alvorlighetsgraden av slike skader. I motsetning til mennesker kan disse robotene lett bevege seg under vann for inspeksjon.

Bortsett fra rengjøring har roboter en rekke bruksområder på skip og havner. Mange havner bruker roboter til å laste og losse last fra skip. Etter hvert som bruksområdet øker, vil vi se flere roboter i skipsfartsnæringen i 2023.

Tingenes internett vil bidra til å sentralisere driften

Tingenes internett (IoT) vil bidra til å koble sammen ulike maskiner og utstyr på skipet for å sentralisere driften. Tingenes internett bidrar til å fjernstyre ulike maskiner. Dermed reduseres behovet for menneskelig inngripen på hvert trinn.

Kapteinen på skipet kan fjernstyre ulike deler av skipet. Det kan også gjøre det mulig for mannskapet på land å ta kontroll over fartøyet ved behov. Tingenes internett gir også mer fleksibilitet enn manuell kontroll.

For eksempel hvis kapteinen ønsker å stenge ned flere operasjoner samtidig. De kan gjøre det med et klikk på en knapp. På den annen side, hvis skipet er helt manuelt. Kapteinen må sende noen til forskjellige deler av skipet for å slå av forskjellige maskiner.

IoT-nettverket genererer også mye data. Disse dataene kan hjelpe skipskapteiner med å ta bedre navigasjonsbeslutninger. Det bidrar også til å forbedre skipets driftseffektivitet. Dataene kan identifisere områder for forbedring og avfallsreduksjon. Sanntidsdataene vil også holde operatørene oppdatert om skipets tilstand.

Et simuleringseksperiment tok i bruk flere IoT-teknologier på et containerskip. Resultatene viste hvordan tingenes internett kan hjelpe skipets mannskap. IoT-nettverket kunne oppdage sårbarheter i skipet, generere innsikt for ytelsesoptimalisering og til og med identifisere den optimale lastvekten for å maksimere skipets nytteverdi.

Autonome kjøretøy vil kjøre sammen med manuelle fartøy.

Autonome skip krever ingen menneskelig inngripen. De kan navigere på havene, bestemme sine egne ruter, kontrollere lasten under transitt og legge til kai i havner.

(Kilde)

I 2016 lanserte Kongsberg det første helt autonome skipet. Dette skipet kunne håndtere langdistansefart med lite eller ingen mannskap. I mai 2022 fullførte det første autonome kommersielle lasteskipet en reise på 500 sjømil med bare 1 % menneskelig inngripen. I løpet av denne reisen klarte skipet på 750 bruttotonn å unngå hundrevis av kollisjoner.

Ved hjelp av sensorer og AI-navigasjon beveger skip seg raskt mot automatisering. Snart vil helautonome kjøretøy seile gjennom verdenshavene. Bransjen for selvkjørende kjøretøy omsatte for 35 millioner dollar i 2022 og vil stige til 92 millioner dollar innen 2038.

I 2023 vil mange rederier inkludere autonome kjøretøy i flåtene sine. Selv om disse skipene fortsatt vil være under menneskelig tilsyn.

Innovasjoner innen grønn teknologi vil redusere miljøpåvirkningen.

Skipsfarten står for 3 % av de globale klimagassutslippene. Heldigvis planlegger internasjonale reguleringsmyndigheter å redusere denne skaden. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har til hensikt å halvere karbonutslippene innen 2050.

Kilde

Fossilt brensel er en av de største bidragsyterne til miljøskader. Skipsfarten står for rundt 300 millioner tonn drivstofforbruk hvert år. Dette utgjør omtrent 5 % av den globale produksjonen av fossilt brensel. Mange skip går over til miljøvennlig drivstoff for å redusere klimagassutslippene.

Skipsfartsnæringen tar gradvis i bruk lavsvovelolje og flytende naturgass (LNG) som hoveddrivstoff. Noen skip bruker også Sail & Kite-fremdriftssystemer for å redusere belastningen på skipets motor.

Mange nye skip kombinerer flere kraftkilder for fremdrift. Disse omfatter solceller, brenselceller og batterisystemer. Rederiene tar også i bruk grønn teknologi ved bygging av skip. I stedet for metall bygges mange skip med miljøvennlige materialer.

Til sammen vil disse teknologiene redusere skipsfartens miljøpåvirkning betydelig.

Utsikter for skipsfartsnæringen i 2023

Siden 2020 har skipsfartsbransjen opplevd ytterligere press på grunn av den plutselige økningen i netthandelen. Dette forsterkes ytterligere av Amazon-effekten, som er selskapenes fokus på rask og billig levering. Merkene som tilbyr slike tilbud, rangerer høyt i popularitet blant kundene.

Rask levering er en av de største faktorene som påvirker kundenes kjøpsbeslutninger. Om lag 62 % av kundene forventer at produktene kommer innen tre dager, selv når de velger gratis frakt. Du kan også se hvordan rask levering påvirker publikums søkeatferd. Grafen nedenfor viser økningen i populariteten til søkeordet rask levering gjennom årene.

Ifølge en studie utført av Shopify fokuserer 39 % av merkevarene sterkt på å minimere forsendelsesforsinkelser. Videre viser Freightos Baltic Index et fall i prisene på containerfrakt. I 2021 var det globale gjennomsnittet for containerfrakt 10 396 dollar. Dette gjennomsnittet falt til 3 429 dollar i begynnelsen av 2023.

Dette vil ha direkte innvirkning på flere bransjer. I tillegg kan forbrukerne nyte godt av raskere frakt til lavere kostnader.

Skipsfarten vil bli mer effektiv i fremtiden

Teknologien vil ha en enorm innvirkning på skipsfartsnæringen. Den vil bidra til å gjøre skipsfarten mer effektiv og mindre ressurskrevende. Kunstig intelligens vil hjelpe rederiene med å ta driftsbeslutninger. Det vil bidra til å optimalisere ressursene for å redusere sløsing.

Ved hjelp av robotikk og tingenes internett vil skipsfarten bevege seg mot automatisering. Fra å begynne med deler av skipene vil automatiseringen ta over hele fartøyet. Autonome skip har allerede vist seg å være en suksess. I 2023 vil de legge til nye prestasjoner i porteføljen sin.

I tillegg til fremskritt vil teknologien også bidra til å redusere miljøskadene. Grønn teknologi vil bidra til å gjøre industrien som helhet mer kostnadseffektiv og energieffektiv.